Dag 1 - Hvilken bok?

Velkommen til første quiz-dag! 

Siden jeg sist jeg ordnet quiz, har jeg fått jobb i bokhandel og det gjør jo at jeg leser mye mer bøker enn før.

Så til oppgaven. Dere vil få utdrag av 8 bøker. Hvilke bøker er de fra? Alle er utgitt på norsk i perioden jeg har jobbet i bokhandel, og det er kun skjønnlitteratur. Ikke barnebøker, faktabøker, engelske bøker etc. Svar sender du til jegsvarer@gmail.com



1: Hun er ikke alene om å glede seg. Engen er full av mennesker. I gresset sitter barn, fattigfolk og slusker fra Katarina og Maria, side om side med arbeidere fra manufakturene, de som har tid og ork til overs. Lenger borte står fint folk, fabrikkeiere med venner fra byene mellom broene, et selskap av adelige i vakre klær av silke og blonder. Ved siden av henne selv sitter Anders Petter, nabogutten. Han er noen år eldre. allerede i lære for å følge sin far til sjøs. En dag skal han ta steget fra kaien og gå med stø fot ned en riflet landgang, og hvite seil skal føre ham utover Saltsjöen til Beckholmen skjuler båtene videre ut i verden, langt bort fra Stockholm. Hun misunner ham. Selv føler hun seg bundet til byen av lenker som ikke sitter mindre hardt fordi om de er usynlige.



2: Jeg er ikke noens mamma, jeg har ikke noe ønske om å bli noens mamma. Jeg har nok med meg selv. Fra dagen jeg ble født og til den dagen jeg dør skal jeg leve med meg selv, det er nok for meg.



3: Såkalte Bob trykket vekk samtalen og la mobilen ned på stuebordet. Han ble sittende og se på den illevarslende grafen. Så kikket han bort i bokhyllen hvor det allerede sto en håndfull bøker om krigen. Litt av grunnen til at han hadde argumentert så hardt for ny, kostbar og stillegående oppvaskmaskin, var at han ville lese om krigen i fred og ro. Men nå kjente han at han ble trøtt bare ved tanken. Det va rmuligens førti år igjen av livet og altfor mange utilfredstilte behov. Dette kom ikke til å fungere.



4: Alkestis er heltinnen i et gresk sang. En kjærlighethetshistorie av tristeste sort. Alkestis går i døden for ektemannen, Admetos, og dør i hans sted fordi ingen andre er villige til det. Et urovekkende sagn om selvoppofrelse, men det var uklart hvilken forbindelse det hadde til Alicias situasjon. Allusjonens faktiske betydning var ukjent for meg ganske lenge. Helt til sannheten endelig kom for en dag...



5: Hun ringte til meg da. Jeg skjønte ikke en dritt ass, jeg sverger. Jeg var på vorspiel i tredje høyblokka. Ikke sånn drita liksom, men du veit, god stemning og sånn. Plutselig, det ringer på mobilen. Jeg ser "Sarah". Liksom, egentlig jeg tenkte å slette nummeret til hun, jeg veit ikke ass, liksom, jeg glemte det.



6: Da prosten fant meg i veikanten, var jeg ennå ikke blitt menneske. Men han skrev meg inn i boken. Han skapte meg, skrev meg inn i en menighet med sine små, sirlige streker. Etter det var jeg til. Tålmodig satte han meg ned foran en av skolebarnas skrivekasser, en enkel treramme med finkornet sand. Med en pinne streket han opp en bøyd form. Ved hjelp av en tilsvarende pinne skulle jeg gjenta tegnet så likt som mulig. Det var vanskelig å få til svingen nederst, å bøye den jevnt uten hakk og tagger.
- J, sa prosten. Den heter J.



7: Helt siden jeg var tolv, har jeg fra tid til annen fått besøk av Hullemaskinen. Hullemaskinen klipper biter av tida ut av minnet, og jeg sitter igjen med en kalender hvor ting er borte. Andre ganger klipper den hull i kroppen min, gjør at jeg ikke kan kjenne armen, eller venstre side av ansiktet eller foten. Noen ganger klipper den hull i "jeg". Og det blåser kald vind inn gjennom hullene. 



8: Under dem, i hvite kjeledresser mot den hvite snøen, gikk teknikerne frem og tilbake mellom taubanestasjonen og minibussen som fungerte som laboratorium, og bar på kofferter med prøvene de hadde tatt på toppen av taubanen. Den hektiske aktiviteten så komisk ut ovenfra, de liknet maur som virret omkring. Han håpet at de visste hva de gjorde. Det var ikke alltid tilfellet, opplæringen av kriminalteknikere var av og til mangelfull. Tidspress, knappe ressurser, skrinne budsjetter - det var allitd den samme leksa, til tross for politiske taler der de ble lovet gull og grønne skoger. Hesteskrotten ble lagt i en pose, plassert på en stor båre og fraktet bort til en ambulanse som så dro fra stedet for fulle sirener, som om det var noe som hastet for det stakkars øket.

send svar til jegsvarer@gmail.com